Søk etter egenskap

Hopp til: navigasjon, søk

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

Søk etter egenskap

En liste over alle sider som har egenskapen «Kommentar» med verdien «I generativ lingvistikk brukes helst ''komplement''.». Siden det bare ble noen få resultater, vises også nære verdier.

Nedenfor vises opptil 26 resultater fra og med nummer 1.

Vis (forrige 50 | neste 50) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)


    

List of results

  • Heteronormativitet  + (Heteronormative førestillingar impliserer ein binær [[Kjønnsmodell|kjønnsmodell]] der kvinner og menn er definerte i motsetnad til kvarandre, men der det samstundes er forventa at dei skal bli tiltrekte av kvarandre.)
  • Hovedseriestjerne  + (Hovedseriestjerner kalles også dvergstjern
    Hovedseriestjerner kalles også dvergstjerner fordi de er mindre enn kjempestjernene som disse stjernene utvikler seg til senere i livet. [[Brun dvergstjerne|Brune dvergstjerner]] og [[Hvit dvergstjerne|hvite dvergstjerner]] faller ikke innunder denne typen dvergstjerner.
    r ikke innunder denne typen dvergstjerner.)
  • Aktiv galakse  + (Hovedtypene er radiogalakser, [[Kvasar|kvasarer]], blasarer og Seyfert-galakser.)
  • Buckminsterfulleren  + (Hvert karbonatom er bundet til tre andre karbonatomer. Til sammen danner de 60 karbonatomene 12 ringer med fem karbonatomer i hver ring og 20 ringer med seks karbonatomer i hver ring. Jf. [[Fulleren|fulleren]].)
  • Mikrolinseeffekt  + (Hvis [[Himmellegeme|himmellegemet]] i forg
    Hvis [[Himmellegeme|himmellegemet]] i forgrunnen er en [[Stjerne|stjerne]] med en [[Ekstrasolar planet|eksoplanet]] rundt seg, vil [[Gravitasjonsfelt|gravitasjonsfeltet]] fra [[Planet|planeten]] påvirke det forsterkede lyset fra bakgrunnsstjernen på en bestemt måte som gjør at vi kan oppdage planeten.
    måte som gjør at vi kan oppdage planeten.)
  • Hydrosfære  + (Hydrosfæren omfatter alle verdenshavene, i
    Hydrosfæren omfatter alle verdenshavene, innsjøer, elver og grunnvann og er en av fem deler i [[Klimasystem|klimasystemet]] ([[Hydrosfære|hydrosfæren]], [[Atmosfære|atmosfæren]], [[Biosfære|biosfæren]], [[Kryosfære|kryosfæren]] og [[Landoverflate|landoverflaten]]).
    en]] og [[Landoverflate|landoverflaten]]).)
  • Hypernova  + (Hypernovaer gir opphav til [[Gammaglimt|gammaglimt]].)
  • Parallelt univers  + (Hypotetisk sett kan det finnes mange parallelle univers hvor hvert av dem kan ha sine egne fysiske lover og konstanter.)
  • Forkjørsrett  + (Høyreregelen kalles på engelsk ''priority to the right''. NB! Denne regelen gjelder ikke i alle land.)
  • Høyt skiftesignal  + (Høyt skiftesignal skal merkes med signal 101 ”Identifikasjonsskilt” for å vise hvilket hovedsignal det tilhører eller hvilket område det gjelder for.)
  • Høytrykksblokkering  + (Høytrykksblokkeringer kan leve i flere dager eller uker og kan føre til lengre perioder med samme vær.)
  • Plan- og bygningsmyndighetene  + (I Norge omfatter plan- og bygningsmyndighetene [[Miljødepartementet]], [[Kommunal- og regionaldepartementet]], [[Direktoratet for byggkvalitet]], [[Statens vegvesen]], [[fylkesmann]], [[fylkeskommune]] og [[kommune]].)
  • Gasskjempe  + (I [[Solsystemet|solsystemet]] er Jupiter o
    I [[Solsystemet|solsystemet]] er Jupiter og Saturn gasskjemper. Noen ganger brukes gasskjempe som synonym for [[Gassplanet|gassplanet]]. Den andre typen gassplanet er [[Iskjempe|iskjemper]]. Begge typer gassplaneter betegnes som kjemper fordi de er betydelig større enn [[Steinplanet|steinplaneter]].
    større enn [[Steinplanet|steinplaneter]].)
  • Iskjempe  + (I [[Solsystemet|solsystemet]] er Uranus og
    I [[Solsystemet|solsystemet]] er Uranus og Neptun iskjemper. Selv om de inneholder stoffer som fryser ved forholdsvis høy temperatur, er ikke stoffene nødvendigvis i frosset form på planetene. Den andre typen [[Gassplanet|gassplanet]] er [[Gasskjempe|gasskjemper]]. Begge typer gassplaneter betegnes som kjemper fordi de er betydelig større enn [[Steinplanet|steinplaneter]].
    større enn [[Steinplanet|steinplaneter]].)
  • Maskeringsmiddel  + (I analytisk kjemi brukes maskeringsmiddel for å unngå [[Interferent|interferenter]]. I dopinganalyser brukes termen om stoffer som skjuler at det har foregått doping.)
  • Bevis for fullført trafikalt grunnkurs  + (I andre land kreves ikke nødvendigvis kurs for å få dette dokumentet (licence/permit) som gir rett til å øvelseskjøre)
  • Klima  + (I bredere forstand er klima tilstanden til [[Klimasystem|klimasystemet]].)
  • Kjønnsforskjell  + (I daglegspråket blir termen nytta generelt om alle slags skilnader mellom kjønna.)
  • Asfalt  + (I dagligtale refererer asfalt (''asphalt'') som regel til [[asfaltbetong]] (''asphalt concrete'').)
  • Nukleofil acylsubstitusjon  + (I denne typen reaksjoner erstatter nukleofilen den utgående gruppen på acylforbindelsen.)
  • P-blokk  + (I elektronkonfigurasjonen går de siste elektronet i et p-orbital/p-underskall. Se også [[orbital|orbital]].)
  • S-blokk  + (I elektronkonfigurasjonen går det siste elektronet i et s-orbital/s-underskall. Se også [[orbital|orbital]].)
  • Apertur  + (I en [[Reflektor|reflektor]] er komponenten hovedspeilet, i [[Refraktor|refraktoren]] er det en linse, og i et [[Radioteleskop|radioteleskop]] er det antennen.)
  • Bærbar datamaskin  + (I en bærbar datamaskin er det vanligste yt
    I en bærbar datamaskin er det vanligste ytre utstyret for en stasjonær datamaskin – dvs. skjerm, tastatur, pekeenhet – samlet i en enkelt enhet som oftest har batteri. Notebook og laptop brukes om hverandre på engelsk, og det er ikke naturlig å skille mellom disse to termene på norsk. De tidligste bærbare datamaskinene ble kalt portable computer på engelsk. Dette er en term som er lite i bruk i dag, og portable computers var også noe større enn det vi nå betrakter som bærbare datamaskiner.
    vi nå betrakter som bærbare datamaskiner.)
  • Oksidasjon  + (I en oksidasjon kan også oksygen opptas eller hydrogen avgis.)
  • Komplement  + (I generativ lingvistikk brukes helst ''komplement''.)
  • Grunningslinje  + (I grunningslinjen går isen fra å være bunnfast til å være flytende.)
  • Potensiell energi  + (I kjemi er potensiell energi f.eks. knyttet til atomenes posisjoner i forhold til hverandre i molekyler)
  • Arbeid  + (I kjemien forholder vi oss til arbeid som utføres pga. volum- og trykkendringer (ekspanderende gasser) og elektrisk arbeid (f.eks. batteri, elektrolyse))
  • Mikroskopisk egenskap  + (I kjemien gjeld det ofte på atomært og molekylært nivå, kalla atomære og molekylære eigenskapar.)
  • Gravitasjon  + (I klassisk fysikk beskrives gravitasjon som en kraft, mens innen relativitetsteorien beskrives gravitasjon som en [[Krumning av tidrom|krumning av tidrommet]].)
  • Kobling  + (I kognitiv grammatikk benyttes ofte begrepet [[Korrespondanse|korrespondanse]] om en lignende relasjon.)
  • Likevektskonstant  + (I løysningar er likevektskonstanten høvet
    I løysningar er likevektskonstanten høvet mellom produktet av likevektskonsentrasjonane av produkta og produktet av likevektkonsentrasjonene av reaktantane. Alle konsentrasjonane vert opphøgde i ein potens tilsvarande koeffisienten i reaksjonslikninga. For reaksjonar med gassar vert partialtrykk nytta i staden for konsentrasjon.
    ialtrykk nytta i staden for konsentrasjon.)
  • Korrespondanse  + (I metaforteori vert ofte omgrepet [[Kobling|kopling]] nytta om ein liknande relasjon.)
  • Ekstratropisk syklon  + (I motsetning til [[Tropisk syklon|tropiske sykloner]] kjennetegnes ekstratropiske sykloner av [[front|fronter]].)
  • Kjerne (solfysikk)  + (I sola og andre stjerner er kjernen område
    I sola og andre stjerner er kjernen området der energi blir produsert gjennom fusjon av hydrogen. Dette er solas områder fra innerst til ytterst: kjerne, [[strålingssone |strålingssone]], [[konveksjonssone|konveksjonssone]], [[fotosfære|fotosfære]], [[kromosfære|kromosfære]], [[overgangssone|overgangssone]], [[korona|korona]].
    gssone|overgangssone]], [[korona|korona]].)
  • Planetarisk ringsystem  + (I solsystemet vårt er [[Gassplanet|gassplanetene]] Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun omgitt av ringer.)
  • Frase  + (I tradisjonell grammatikk brukes termen om
    I tradisjonell grammatikk brukes termen om enheter som er mindre enn setninger; i generativ grammatikk analyseres setninger som en type fraser (CP/TP). I generativ grammatikk (etter X'-skjemaet): en maksimal kategori (XP) eller en mellomliggende kategori (X') (Åfarli og Eide, 2003).
    ende kategori (X') (Åfarli og Eide, 2003).)
  • Troposfære  + (I troposfæren finner skyer og prosesser som forbindes med vær, sted.)
  • IEEE  + (IEEE = Institute of Electrical and Electronics Engineers)
  • ISDN  + (ISDN = Integrated Services Digital Network)
  • ISO  + (ISO = International Organization for Standardization. Hovedsete i Sveits, Geneve. ISO utarbeider standarder for en rekke fagområder, ikke bare IKT.)
  • IT-pressen  + (IT- eller datapressen omfatter aviser, blader, tidsskrift og nettpublikasjoner)
  • IT-ansvarlig  + (IT-ansvarlig kan også være ansvarlig for opplæring og brukerstøtte for det utstyret han/hun er ansvarlig for.)
  • Addisjonsreaksjon  + (IUPAC Gold Book-referanse: http://goldbook.iupac.org/A00133.html)
  • Addisjonspolymer  + (IUPAC Gold Book-referanse: http://goldbook.iupac.org/C00950.html)
  • Spesifisitet  + (Ifølge IUPAC bør dette begrepet unngås i kjemien. Bruk heller [[Selektivitet|selektivitet]]. I statististikk angir spesifisitet risikoen for falske positive.)
  • Fotgjenger  + (Ifølge norske trafikkregler regnes man som fotgjenger også når man går på ski eller rulleski, fører rullestol eller sparkstøtting, aker kjelke, leier sykkel eller moped, triller barnevogn eller bruker lekekjøretøy.)
  • Digitalt papir  + (Ikkje det same som [[Elektronisk papir|elektronisk papir]].)
  • Telerestriksjoner  + (In Scandinavia, axle load restrictions are applied in some places during the thawing period.)
  • Infrastrukturforvalter  + (Infrastrukturforvalters oppgaver på et nett eller en del av et nett kan tildeles forskjellige organer eller foretak. På det nasjonale jernbanenettet er det Jernbaneverket som er infrastrukturforvalter.)