Forskjell mellom versjoner av «Hjelp:Hjelp»
(→Feltene i termpostmalen) |
(→Feltene i termpostmalen) |
||
| Linje 80: | Linje 80: | ||
'''kortform''' | '''kortform''' | ||
| − | Lange termer kan ha kortformer, for eksempel brukes som regel bare ''datamaskin'' for ''personlig datamaskin''. '' | + | Lange termer kan ha kortformer, for eksempel brukes som regel bare ''datamaskin'' for ''personlig datamaskin''. ''Datamaskin'' er da kortformen av termen ''personlig datamaskin''. |
'''referanse''' | '''referanse''' | ||
| Linje 112: | Linje 112: | ||
'''godkjent''' | '''godkjent''' | ||
| − | Navnet (ev. initialene) til personen som kontrollerer og godkjenner termen og helst dato for når termen er godkjent. Hvis du registrerer termer der det er uklart når termen ble godkjent, kan gjerne inndato og dato for godkjenning være den samme. | + | Navnet (ev. initialene) til personen som kontrollerer og godkjenner termen, og helst dato for når termen er godkjent. Hvis du registrerer termer der det er uklart når termen ble godkjent, kan gjerne inndato og dato for godkjenning være den samme. |
I grupper som har en prosjektleder, vil det ofte være prosjektlederen som godkjenner en term. Enkeltpersoner må godkjenne termen selv. Det er uansett viktig at dette feltet fylles ut slik at en ser termens status ved søk. | I grupper som har en prosjektleder, vil det ofte være prosjektlederen som godkjenner en term. Enkeltpersoner må godkjenne termen selv. Det er uansett viktig at dette feltet fylles ut slik at en ser termens status ved søk. | ||
Revisjonen fra 9. feb. 2011 kl. 12:23
Velkommen til hjelpesiden for Språkrådets termwiki. Denne siden inneholder informasjon vi mener er nødvendig for å komme i gang med arbeidet.
Innhold
En veldig kort innføring i terminologiarbeid
Terminologiarbeid er begrepsbasert, det vil si at man tar utgangspunkt i et begrep (en mental forestilling), definerer det og finner/danner en passende term. En termpost tar dermed for seg et begrep og tilhørende definisjon og term. Noen ganger brukes samme term om flere begrep, hane kan for eksempel både være en fugl, del av en kran og del av et skytevåpen. Siden termposten tar utgangspunkt i begrepet, må termen hane registreres i tre ulike termposter, én for hvert begrep. Sagt på en annen måte: Det skal bare være én definisjon per termpost. Trenger du flere ulike definisjoner for å forklare en term, handler det om flere begreper, og da må de registreres i flere ulike termposter.
Hvis du er usikker på hvordan noe skal registreres, kan du kontakte Språkrådets terminologitjeneste på termwiki@sprakradet.no.
Språkrådets termwiki
Tilgang til termwikien
I Språkrådets termwiki er det ikke åpnet for autoregistrering av brukere. Hvis du vil ha tilgang til termwikien, følger du retningslinjene for fagmiljø eller enkeltpersoner nedenfor, avhengig av om du søker tilgang som enkeltperson eller for et større fagmiljø.
Enkeltpersoner
Trykk på "Logg inn" øverst til høyre på siden. Her blir du bedt om å logge inn eller be om en konto. Trykk på lenken "be om en" og fyll ut registreringsskjemaet. Hvis du ikke har vært i kontakt med Språkrådet tidligere, bruk da gjerne feltene under personlig informasjon til å presentere deg og si litt om hvorfor du ønsker tilgang. Når skjemaet er sendt, vil terminologitjenesten i Språkrådet behandle forespørselen. Dette er en manuell godkjenning, så det kan kanskje ta litt tid før du får en tilbakemelding.
Fagmiljø
Ta kontakt med terminologitjenesten i Språkrådet for å få informasjon om hvordan tjenesten fungerer, og for å bli veiledet videre.
Nivåer for brukerrettigheter
Du vil bli tildelt brukerrettigheter på ett av tre nivåer: prosjektleder, skribent eller anmelder. «Prosjektleder» vil kun bli tildelt fagmiljøer der flere personer er med i et terminologiprosjekt, og som navnet tilsier, er det lederen for prosjektet som får brukerrettigheter på dette nivået. Medlemmer i et prosjekt blir «Anmeldere». Enkeltpersoner vil få rettigheter på «Skribent»-nivå. Du finner informasjon om hvilke rettigheter de ulike nivåene gir, på siden Grupperettigheter. En bruker har automatisk rettighetene til nivåene «(alle)» og «Brukere» i tillegg til de rettighetene som er listet opp for brukerens tildelte rettighetsnivå. En «Skribent» har altså alle rettighetene til «(alle)» og «Brukere» i tillegg til de rettighetene som står ved «Skribent».
Oppretting av termposter
I termwikien tilsvarer en termpost en side eller en artikkel hvis vi sammenligner med Wikipedia. Hvis du ønsker å legge til en term i termwikien, går du fram på følgende måte:
- Sjekk først om termen du ønsker å opprette, finnes fra før ved å bruke søkefeltet i venstremenyen.
- Søk på termer skiller ikke mellom store og små bokstaver, så et søk på «hus» vil gi treff på både «hus» og «Hus».
- Det er mulig å søke med jokertegn, så for eksempel «form*» vil gi treff på både «form» og «formel».
- Hvis termen ikke finnes fra før, vil du få beskjed om dette i søketreffet, og du blir da spurt om du vil opprette siden. Når du klikker på lenken til siden du vil opprette, åpnes en tom side der du kan legge inn termen i en termpost.
Språkrådet har laget en mal for en termpost. Ved oppretting av nye poster kan det være en god idé å ta en kopi av denne malen, slik at du kan lime den inn i en nyopprettet side og dermed spare en del tid på at du slipper å legge inn de forskjellige feltene. Det er ikke alltid du trenger å bruke alle feltene i en termpost, og da er det fullt mulig å lage en redusert mal som bare inneholder de feltene du er interessert i å registrere.
Om termpostmalen
Termpostmalen inneholder
- alle felt man tradisjonelt kan ønske utfylt i en termpost
- alle felt for bokmål, nynorsk og engelsk
Du får tilgang til malen ved å søke på «mal» i termwikien eller ved å gå til denne siden: www.termwiki.sprakradet.no/wiki/Mal. Malen inneholder en rekke felt som kan fylles ut. Det er ikke alltid nødvendig eller mulig å fylle ut alle feltene i en termpost. I denne termwikien må en termpost imidlertid minimum inneholde norsk term (bokmål eller nynorsk, gjerne begge), definisjon, godkjent, ansvarlig, bruksområde og inndato. Jo mer informasjon termposten inneholder, jo bedre er det for brukerne.
Ikke gjør endringer i malen! Velg fanen «Rediger», kopier det du trenger av malen og lim inn i «Rediger»-fanen til termposten du skal opprette. Hvis du skal registrere mange termposter, kan det lønne seg å kopiere malen over i en tekstfil slik at du har den tilgjengelig lokalt på datamaskinen. Skulle du av vanvare endre på malen, er det viktig at du tilbakestiller den igjen. Dette gjør du i "Historikk"-fanen. Det er versjonen fra 8. desember 2010 som er gjeldende versjon for termpostmalen.
Nederst i malen angis kategori. Dette er ikke et tekstfelt av samme type som de andre feltene i termposten, men en wikikode. Standardkategorien i malen er "ennå ikke kategorisert". Det eneste du trenger å gjøre, er å endre teksten etter kolonet inne i hakeparentesene til riktig kategori, altså overskrive "ennå ikke kategorisert" med navnet på kategorien termposten skal tilhøre. Du finner mer informasjon om kategorier under punkt 3.2 Kategorier.
Feltene i termpostmalen
Alle feltene i en termpost er søkbare.
Nedenfor følger en kort beskrivelse av / forklaring til hvert av feltene:
bokmål, nynorsk og ev. andre språk
Hovedoverskrift for språk, det skal ikke fylles ut noe her.
Det er ingen grenser for hvor mange språk som kan legges til. Feltene under hovedoverskriften for språk er de samme for alle språkene.
anbefalt/tilrådd term
Hovedtermen på angitt språk. Her skal det bare stå én term. Termen bør skrives med liten forbokstav med mindre det alltid skal være stor forbokstav i termen.
referanse
Henvisning til hvor termen er hentet fra. Det kan for eksempel være et internt dokument i et prosjekt, en lovtekst e.l. Hvis termen er en oversettelse som er hentet fra en ordbok, er ordboken referansen.
kontekst
Utdrag av tekst der termen brukes. Det kan ofte være nyttig å se termen brukt i kontekst.
referanse
Henvisning til hvor konteksten er hentet fra.
kortform
Lange termer kan ha kortformer, for eksempel brukes som regel bare datamaskin for personlig datamaskin. Datamaskin er da kortformen av termen personlig datamaskin.
referanse
Henvisning til hvor kortformen er hentet fra.
forkorting
Eventuell forkortelse for termen, for eksempel pc (= personal computer = personlig datamaskin).
referanse
Henvisning til hvor forkortelsen er hentet fra.
synonym term
Ideelt sett bør ett begrep bare ha én term. Slik er det imidlertid ikke alltid, og synonymer oppstår. Hvis flere termer brukes for ett begrep, bør det velges én hovedterm som står under «anbefalt/tilrådd term», og synonymene settes under «synonym term».
referanse
Henvisning til hvor den synonyme termen er hentet fra.
frarådet/frårådd term
I terminologiprosjekter er målet ofte å enes om én term for hvert begrep og dermed i praksis fraråde de andre termene som er i bruk. Det kan likevel være lurt at frårådet term er søkbar, slik at et søk på en frarådet term fører søkeren til den anbefalte termen.
referanse
Henvisning til hvor frarådet term er hentet fra.
godkjent
Navnet (ev. initialene) til personen som kontrollerer og godkjenner termen, og helst dato for når termen er godkjent. Hvis du registrerer termer der det er uklart når termen ble godkjent, kan gjerne inndato og dato for godkjenning være den samme.
I grupper som har en prosjektleder, vil det ofte være prosjektlederen som godkjenner en term. Enkeltpersoner må godkjenne termen selv. Det er uansett viktig at dette feltet fylles ut slik at en ser termens status ved søk.
informasjon
Hovedoverskrift for de språkovergripende feltene, det skal ikke fylles ut noe her.
definisjon
Definisjonen er en beskrivelse som avgrenser begrepet mot beslektede begreper. Definisjonen bør være på maks. én setning og kun inneholde de viktigste opplysningene som skiller begrepet som defineres, fra andre begreper. Tradisjonelt skal definisjonen skrives uten stor forbokstav i første ord og uten punktum til slutt.
referanse
Henvisning til hvor definisjonen er hentet fra. Hvis en termprosjektgruppe har blitt enige om en definisjon i sitt arbeid, er prosjektgruppen referansen.
merknad
Merknaden inneholder tilleggsinformasjon om begrepet eller termene i en termpost.
referanse
Henvisning til hvor informasjonen i merknaden er hentet fra. Her kan det også henvises til en prosjektgruppe e.l.
bruksområde
Angivelse av hvilket fagområde termen tilhører. Det kan være flere bruksområder på ulike nivåer, for eksempel "Kjøretøy" – "Sportsbiler" og "Kjøretøy" – "Motorsykler".
ansvarlig/ansvarleg
Hvem som er ansvarlig for termposten, enten et prosjekt eller en enkeltperson.
inndato
Dato for når termposten ble opprettet og termen lagt inn.
Kategorier
En termpost kan knyttes til en kategori. Kategorien angir hvilket prosjekt termen tilhører. Alle termene i et termprosjekt bør være tilknyttet samme kategori. Da blir det enklere å få oversikt over hvilke termposter som hører sammen, både for de som er involvert i prosjektet, og for brukere som leter etter temer innenfor et bestemt område.
Under «Kategorier» i venstremenyen er en oversikt over kategoriene som er i bruk i termwikien. Under «Prosjektportal» finner du en oversikt over de ulike prosjektene og hvilken kategori de er knyttet til. Språkrådets terminologitjeneste bidrar med kategorinavn.
Låste sider
De generelle sidene vil være låst for redigering av andre enn Språkrådet. Dette gjelder alle sidene du får tilgang til i venstremenyen. Brukere med prosjektlederrettigheter vil ha tilgang til å låse artikkelsider, slik at de kan låse termposter med godkjente termer i sitt prosjekt.
Redigering av eksisterende termposter
Hvis termen du søker på, allerede er registrert, åpnes siden med termposten direkte.
- Hvis en term er registrert flere ganger (ulike bruksområder, ulike begreper), vil det vises en liste over alle termpostene.
Hvis termen allerede finnes, kan du redigere den, forutsatt at du har skriverettigheter til den.
Om wikisystemet
Wikibegrepet brukes hovedsaklig om to ting:
- en samling dokumenter på nettet
- programvaren som brukes for å gjøre dokumentsamlingen nevnt over tilgjengelig på nettet
Tanken bak wikikonseptet er å gjøre publisering av sider og artikler på nettet enklere – og dessuten å lage et system der alle kan bidra med sine egne artikler og redigere eksisterende artikler. Fordelene med et slikt system er mange:
- Brukere uten erfaring med vebbpublisering kan bidra, uten å måtte lære seg et komplisert kodespråk.
- Når mange frivillige bidrar med innhold, vil nettstedet kunne vokse mye raskere enn det som ville vært mulig ellers.
- Wikisystemet åpner for toveiskommunikasjon og samarbeid på nettet.
- Når alle kan redigere alt, vil man, ideelt sett, øke presisjonsnivået i artiklene og få bedre korrekturlesning.
Det er selvsagt noen ulemper ved et slikt system også:
- Ved å slippe til alle som forfattere kan man risikere å få inn en mengde artikler som er
- irrelevante
- av for dårlig kvalitet
- direkte feilaktige
- Artikler om omstridte emner vil være i konstant endring.
For å sikre kvaliteten på postene i termwikien og for å minske mengden korrektur og kontroll vil det i denne termwikien ikke være mulighet for autoregistrering av brukerkontoer. En kontoforespørsmål må godkjennes av Språkrådet før man får mulighet til å logge seg inn og bidra med artikler. For ytterligere informasjon om registrering, se siden om bruksvilkår
Nyttige wikikoder
Wikisystemet er laget for å være så enkelt som mulig å bruke, men det finnes også mange avanserte funksjoner som kan benyttes for å få en side til å se presentabel ut. Hvis du bruker malen, trenger du ikke gjøre noe annet enn å skrive inn ren tekst for å redigere eller legge til en termpost i termwikien. Hvis du ikke bruker malen, er det noen få såkalte wikikoder du bør kjenne til.
I Språkrådets termwiki brukes overskrifter til å generere innholdslistene øverst i hver artikkel og til å skille de forskjellige postene i en artikkel fra hverandre. Overskrifter lages ved å sette likhetstegn foran og bak den teksten som skal være overskrift, slik som i disse eksemplene:
Overskrift, nivå 4: ====bokmål====
Overskrift, nivå 5: =====anbefalt/tilrådd term=====
Overskrift, nivå 6: ======referanse======
Antallet likhetstegn foran og bak angir nivået på en overskrift og er nødvendig for å bygge opp en korrekt innholdsfortegnelse øverst på siden. Dette fungerer på samme måten som i en nummerert liste. Likhetstegn er den eneste wikikoden du egentlig trenger å kunne for å bruke termwikien – og bruker du malen til å opprette artikler, trenger du ikke å forholde deg til koder i det hele tatt.
Hvis du allikevel ønsker å benytte deg av wikikoder i arbeidet, finnes det en oversikt over de mest brukte kodene her :
Om termwikien og MediaWiki
Språkrådets termwiki er basert på programvaren MediaWiki, som er en gratis programvarepakke for wikiløsninger. Det finnes mange andre programvarepakker for akkurat dette, men vi har valgt å bruke MediaWiki fordi den dekker våre behov, og fordi det er denne programvaren som ligger i bunnen av Wikipedia. Det vil i praksis si at programvaren vil bli vedlikeholdt i uoverskuelig fremtid, og at den er godt dokumentert. Du finner flere opplysninger om MediaWiki på http://www.mediawiki.org/wiki/MediaWiki
